En Jervlegende har gått bort

Johan Svennevig døde 23 oktober, 91 år gammel

En av klubbens aller beste spiller gjennom tidene er gått bort etter et langt og innholdsrikt liv.

En ekte Grimstadgutt, oppvokst i Vestregade vis a vis Tjerslands hus hvor Jerv ble stiftet i 1921. Her hadde hans far Grimstad Brusfabrikk i underetasjen.  På varme sommerdager, sto det alltid tørste barn utenfor det åpne vinduet inn til brusmaskinen. En vennlig Svennevig serverte ofte smaksprøver til Johans mange barndomsvenner.

Johan viste tidlig sitt talent for idrett. I første rekke fotball på gamle Idrettsplassen, men vinterstid var han en riktig god skøyteløper. Etter datidens forhold, hadde han spesielt  gode tider på 500 m.

Jerv ble gode og populære etter krigen, og Johan fikk allerede som småguttespiller flere dyktige medspillere som også ble spillere på A-laget på 50-tallet. Småguttelaget fra 1948 var det første ungdomslag som reiste ut av Norge da de deltok på turnering i København.

Han valgte arbeid i Oslo et par år, uten å være aktiv fotballspiller. Selv om det kunne være utfordrende å komme inn på et Jervlag som var av Sørlandets beste, var Johan tydelig etterspurt. Som mange andre i Jervmiljøet blir han tilbudt en stilling i Uglands Rederi og flyttet hjem i 1955.

Han kom til et godt og erfarent Jervlag. Som spiss var det ikke lett å konkurrere med toppscorer Reidar Berg, men sammen ble de et fryktet radarpar. Johans navn går igjen i avisene i forbindelse med de fleste av Jervs «historiske» kamper som 8-1 over Grane på Bjønnes i 1957, Distriktmesterskap. og kvalik  til Hovedserien 1958,  «seriefinale» og seier over Start 1962, 6-0 over Grane på Bjønnes i 1966 m.fl.

Hans talent førte han til Hovedserien og Start i 2 sesonger 1959/60. Her ble han også toppscorer. Hans prestasjoner gjorde at han ble uttatt til den årlige kampen mellom A-landslaget og «Pressens lag» på Bislett. Hvorfor han meldte forfall, ville han egentlig aldri svare på. Pressens lag vant kampen overlegent, og Johan  gikk kanskje glipp av en framtidig landslagsplass.

Johan kom tilbake til Jerv og ble igjen en sentral spiller. For oss «unggutter» som etter hvert kom inn på laget, var han en respektert og populær medspiller. Hans humør og stadige vitsefortellinger, fikk stemningen opp i garderoben selv etter sure tap. På bortekamper  og treningsleirer i Danmark og Tyskland, innviet han oss unggutter i mange av  livets utfordringer, gjerne med et smil på lur. Dommeren fikk ofte en utfordring med Johan da han var  glad i å kommentere avgjørelsene, dog med et smil slik at dommerne godtok det og gjerne sendte et stikk tilbake. Han ble for øvrig en meget habil dommer selv etter sin aktive karriere. Hans spillestil og talent for å score mål, gjorde han  til en fryktet spiss , og han ble ofte tett markert av motspillere til hjemmepublikums store og høylytte glede.

I en Tippekamp mot Strømsgodset i 1965, avslørte han også sitt keepertalent. Han laget ablegøyer og utfordret de mer kjente Strømsgodsetspillerne med diverse krumspring. Til tross for det, vant Jerv kampen 2-1.

Etter 354 kamper og 265 mål takket Johan for seg i 1972.

En liten klubb som Jerv var også avhengig av hjelp utenfor banen. Johan var både styremedlem og medhjelper i komiteer. Senest i 2005 hvor klubben sto overfor en tillitsmannskrise, trådde han til som styremedlem. Hans aktive bidrag i Seniorgruppa var gjerne sentrert rundt gamle historier og ikke minst hans utallige vitser, noe medlemmene alltid ventet på.

Dessverre sviktet synet gradvis, og det ble etter hvert vanskelig å få med seg hjemmekampene fra verandaen på klubbhuset. Han holdt likevel ut lenge med hjelp av gamle medspillere, men linjemannen mot klubbhuset fikk ikke lenger den hjelp han vanligvis fikk fra verandaen!

Det er mange i og rundt Jerv som takker og vil savne Johan.

På vegne av FK Jerv
Birger Grunde Simonsen